Min venn den svarte skogsneglen.

Det er lite skogsbær på Holmen i år sammenlignet med i fjor. Grunnen er vel at det var en tørr vår. Jeg har forsøkt å flytte ut noen markjordbær fra hagen og de kommer med bær. Så skulle jeg flytte gressløk fra hagen og oppdaget den grusomme brunsneglen. Heldigvis forsto jeg faren før jeg plantet den om på Holmen. Hjemme i hagen har jeg hatt en innbitt kamp mot brunsneglen. Utstyrt med plasthansker og poser har jeg klippet,saltet og druknet hundrevis av brunsnegler.Og det er like før jeg vinner kampen. Tidlig i sommer var de overalt, vegger, møbler, i trappen..... Nå er det noen få og de blir raskt klippet over. Derfor var det godt å kunne gå ut på Holmen i sommer uten å trakke på brunsnegler. De kan tydeligvis ikke svømme ut. Jeg krysser fingre for at jeg ikke har fått med noen snegleegg i blomstene jeg har kjøpt og pyntet bordene med.

En kveld jeg skal gå ut av hytten ligger denne skogsneglen på trappen. Jeg kunne besvimt av skrekk og vemmelse. Ikke snegler her også!!!! Men når jeg er over den første skrekken ser jeg at det er en svart skogsnegl. Da vet jeg at den er helt naturlig i vår fauna. Den spiser og blir selv spist. Naturen regulerer det selv. Klart det skal være svarte skogsnegler på Holmen. Jeg måtte ta meg selv i å ville klappe den.