På tur

Etter lange dager med sol er det fint med en ro/trimtur om kvelden. Jeg hadde en fin tur alene i fjor høst og gledet meg til å vise den til Solveig. Først ror vi gjennom et trangt sund med hytter og nøst på begge sider. 

Etter det ro vi i mer åpen sjø og rundt et nes ligger den fine stranden med rullestein. Denne gangen var det en båt ankret opp i bukten. Jeg fikk Orions Belte fornemmelse. Solveig tenkte mer på smuglerbåt. Litt skvetne fortøyde vi litt lengre borte.

 Så bar turen innover lyngheiene og den værbitte kvisthaugen jeg liker å fotografere. Vi har til og med et bilde av kvistene i tv stuen.

Vi klatret opp på en fjellskrent . Der fikk vi utsikt tilbake til Holmen. Som bildet viser kan det fort bli bratt, så når vi skulle ned igjen fant vi ikke stien. Det resulterte i hysterisk anfall hos undertegnede. Jeg liker ikke stup. Noen som satt på hytteterrassen nede ved sjøen fikk nok underholdning når jeg løp rundt for å finne en trygg nedstigning. Vel, det hjalp å finne den rosalilla poselyngen.

Fra Holmen hører vi ofte bjeller fra sauene her ute. Det gir en koselig stølsfølelse. Sauene kom løpende mot oss klar til å få noe snadder.

Sauene stoppet noen meter før oss og så sine folk an. Tydelig fornærmet snudde de ryggen til oss og trampet bort.

På hjemveien gikk vi forbi flere tjern med vannliljer. Det fristet med et bad her. Så neste gang skal vi ta med håndklær. 

Jentene på tur var litt spent på om båten lå der når vi kom tilbake til stranden. Det gjorde den for vi hadde jo brukt mange rare knuter. Rundt båten kokte det. Sannsynligvis av makrell eller sild. Men vi rodde fort tilbake  forbi smuglerbåten, for det kunne jo være noe annet som kokte....

Vi er litt lettskremte, takk for turen.